Trendrapport 2025: Den teknologiske fremtiden for polsk industri. En analyse for bedriftsledere i nøkkelregioner

Bildet av automatisering i Polen er fullt av kontraster. På den ene siden ser 76 % av bedriftene det som nøkkelen til å opprettholde konkurranseevnen. På den andre siden er dataene entydige. Robottettheten i polsk industri er bare 61 roboter per 10 000 ansatte, mens tallet i Tsjekkia er 180 og i Ungarn 117. Dette "automatiseringsgapet" utgjør en strategisk risiko som kan svekke posisjonen til polske eksportører.  

• Nøkkelteknologier: Den nye bølgen av automatisering er basert på mer fleksible og økonomisk tilgjengelige løsninger. Samarbeidende roboter (coboter), hvis installasjoner vokser dynamisk, og autonome mobile roboter (AMR-er) i intralogistikk, som gir en avkastning på investeringen på så lite som to år, blir stadig mer populære.  

• Innvirkning på arbeidsmarkedet: Prognoser indikerer at innen 2025 vil automatisering stå for over halvparten av arbeidstimene i industrien. Denne prosessen betyr imidlertid ikke massearbeidsledighet, men skaper heller etterspørsel etter nye, spesialiserte ferdigheter knyttet til programmering, vedlikehold og dataanalyse.  

Kunstig intelligens er ikke lenger en teknologisk kuriositet, men blir grunnlaget for moderne produksjon. Hele 93 % av industrilederne mener at KI-integrasjon gir en betydelig konkurransefordel, og 62 % av dem har oppnådd en avkastning på investeringen på over 10 %.  

• KI i kvalitetskontroll: I 2025 inkluderer sentrale anvendelser av KI prediktiv kvalitetskontroll. Avanserte algoritmer oppdager avvik i sanntid og forutsier potensielle problemer før de oppstår, og justerer maskinparametere automatisk. Store språkmodeller (LLM-er), som ChatGPT, brukes til automatisk analyse av teknisk dokumentasjon og generering av rapporter.  

• Implementeringsutfordringer: De største barrierene er fortsatt teknologisk gjeld (integrering av KI med eldre MES/SCADA-systemer) og datasiloer, som forhindrer opprettelsen av helhetlige analytiske modeller.  

EUs grønne giv og presset for avkarbonisering blir et hardt forretningskrav. Tilgang til sentrale europeiske markeder vil i økende grad avhenge av et selskaps evne til å demonstrere et lavt karbonavtrykk.

• Juridiske rammer og mål: Polen, som en del av sine EU-forpliktelser, har som mål å redusere CO2-utslippene med 55 % innen 2030 (sammenlignet med 1990). I juli 2025 kunngjorde EU-kommisjonen neste fase av strategien, der grønne investeringer i industrien prioriteres.  

• Sirkulærøkonomi (CE): EU akselererer overgangen til en sirkulærøkonomi, noe som åpner for nye finansieringsmuligheter for polske selskaper. Et eksempel er programmet  

  "Europeiske midler for Subkarpatene", som tilbyr tilskudd til SMB-er for implementering av CE-løsninger, med søknadsfrist 30. september 2025.  

• Tungindustri og luftfart (Subkarpatene-regionen): Subkarpatene styrker sin posisjon som et senter for fremragende avansert produksjon. I september 2025 monterte MTU Aero Engines Polska-anlegget i Tajęcina sin 5000. lavtrykksturbinmodul for motorer som driver Airbus A320neo-fly. Som verdens eneste leverandør av denne komponenten, er det polske anlegget et sentralt ledd i den globale forsyningskjeden for luftfartsindustrien.  

• Elektronikkproduksjon: Fra 1. august 2025 trer den nye EU-standarden EN 18031 i kraft, som pålegger strenge krav til cybersikkerhet. Samtidig er hullmonteringsteknologi (THT) fortsatt uunnværlig i industriell og militær produksjon, da den garanterer høyere mekanisk styrke og temperaturtoleranse enn SMT-teknologien som dominerer i forbrukerelektronikk.  

• Metallbearbeiding (Schlesien-regionen): Schlesien, hjertet av polsk industri, blir en arena for konvergens mellom tradisjonelle og moderne teknikker. 3D-printing med metall er ikke lenger bare et verktøy for prototyping, men en levedyktig metode for å produsere endelige deler med komplekse geometrier. Samtidig introduserer teknologier som  

  roboforming (robotisert plateforming) et nytt nivå av presisjon i tradisjonelle prosesser.  

• Tre- og møbelindustri (Stor-Polen-regionen): Polen er fortsatt en europeisk leder innen møbelproduksjon, og står for 30 % av produksjonen av stoppede møbler i EU. Imidlertid står bransjen, som er sterkt konsentrert i Stor-Polen, overfor et tap av konkurranseevne basert på gamle fordeler. Veien fremover går gjennom innovasjon –  

  KI brukt til intelligent tresortering og robotiserte linjer for bearbeiding og fresing.  

• Trykkeri og emballasje (Masovia- og Łódź-regionene): Bransjen gjennomgår en dyp transformasjon. Digitaltrykk utgjør nå 50 % av markedet. Hele 62 % av bedriftene har implementert arbeidsflytautomatisering ved hjelp av web-to-print-systemer og programvare for kostnadsestimering. En sentral trend, drevet av forbrukernes etterspørsel, er  

  bærekraft – bruk av resirkulert papir og biologisk nedbrytbare materialer.  

Polsk industri står på terskelen til en ny æra. For å konkurrere effektivt på det globale markedet, må bedrifter ta i bruk en modell basert på tre pilarer: avansert teknologi, høy effektivitet og lave utslipp.

1. Investeringer i automatisering: Det er presserende å tette "automatiseringsgapet" i forhold til regionale konkurrenter ved å implementere tilgjengelige teknologier som coboter og AMR-er.

2. KI som et optimaliseringsverktøy: Det er nødvendig å gå utover pilotprosjekter og implementere KI for å optimalisere ressursforbruk, prediktiv kvalitetskontroll og oppnå bærekraftsmål.

3. Bærekraft som en kommersiell nødvendighet: Å behandle ESG- og CE-krav ikke som en byrde, men som en forutsetning for tilgang til krevende europeiske markeder, er avgjørende for å opprettholde og øke eksporten.

Tilpasning til disse trendene vil avgjøre hvilke polske bedrifter som vil forme fremtidens industri, og hvilke som vil bli etterlatt.